Take a fresh look at your lifestyle.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen.

Livmorhalskreft, eller cancer cervix, er den tredje mest vanlige kreftform blant kvinner. Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV).

Symptomer på livmorhalskreft

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne, og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

Symptomer kan være:

  • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • blodig, illeluktende utflod
  • uregelmessig menstruasjon
  • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • smerter i underlivet og/eller i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Årsaker til og forebygging av livmorhalskreft

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Når det gjelder livmorhalskreft, er årsaken i nesten alle tilfeller langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).

Slik kan risikoen for kreft minskes:

Andre faktorer som kan gi økt risiko for kreft:

  • Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko.
  • Bruk av p-piller over lang tid.
  • Redusert immunforsvar kan få en HPV-infeksjon til å blomstre opp, og føre til livmorhalskreft.
  • Kvinner som har født mer enn tre barn og fått barn før de var 17 år, har økt risiko.
  • Tidligere strålebehandling, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, nyrer eller urinveiene.

HPV-vaksinen tilbys gratis til jenter og gutter i 7. klasse. For voksne kan leger skrive ut resept på HPV-vaksinen, og den kan settes av lege, legesekretær, helsesykepleier eller sykepleier. For kvinner i alderen 25-69 år har vi et screeningprogram, Livmorhalsprogrammet. Kreftregisteret sender ut påminnelse til alle når det er på tide med ny sjekk. Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft (kreftregisteret.no).

Les om Livmorhalsprogrammet hos Kreftregisteret

Undersøkelse og diagnose

Livmorhalsprøve

Du bestiller selv time til gynekologisk undersøkelse​ hos fastlegen din. Undersøkelsen tar noen få minutter. Celleprøven, som nå kalles livmorhalsprøve, tas med en liten børste for å samle opp overflateceller fra livmorhalsen.

Livmorhalsprøven undersøkes i mikroskop for celleforandinger eller for HPV. Hvis du har celleforandringer eller tester positivt på HPV-testen blir du fulgt opp av legen. Du bør ta  nye prøver slik du blir anbefalt og du kan bli henvist til gynekolog.

For kvinner over 34 år analyseres livmorhalsprøven direkte med HPV-test. Dette er den beste metoden for å fange opp celleforandringer som bør behandles, og vil gradvis bli innført i Norge.

Celleforandringer

For å kunne vurdere celleforandringene mer grundig, foretar gynekologen en kolposkopi (kreftforeningen.no). Det er en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av en spesialkikkert. Hvis vevsprøven (biopsien) viser alvorlige celleforandringer, må du behandles kirurgisk (konisering).

Viser prøvene at du har kreft, vil det bli gjort ytterligere undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen for deg.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Celleprøve

Celleprøve er en viktig undersøkelse i forbindelse med forebygging og diagnostisering av kreftsykdom.

Pakkeforløp for livmorhalskreft

Pakkeforløp for livmorhalskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for livmorhalskreft (helsedirektoratet.no)

Pakkeforløp for kreft

Ved mistanke om kreft vil legen henvise deg til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.

Behandling av livmorhalskreft

Rundt 4000 kvinner i Norge behandles hvert år for høygradige celleforandringer (forstadier til kreft). Lette celleforandringer går ofte tilbake av seg selv, men du må følges opp med ny celleprøve og HPV test hver tolvte måned til celleprøven er normal og HPV testen er negativ.    

Hvilken behandling du skal ha, bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. Hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, er det som regel mulig å operere bort kreftsvulsten. Dersom du ikke kan opereres, vil du få tilbud om strålebehandling, eventuelt i kombinasjon med cellegift. 

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kirurgi

Konisering vil si å operere bort en liten bit av livmorhalsen, og gjøres når vevsprøven (biopsien) har vist høygradige celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen. En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. En sjelden gang settes det noen sting etterpå for å hindre blødning, men disse sys med tråd som blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse, og gynekologen mottar svar etter cirka to uker.

Operasjonen foregår oftest i lokalbedøvelse på en operasjonsstue og tar vanligvis fem til femten minutter. Bare ved planlagt narkose behøver du å faste før behandlingen.

Wertheims operasjon

Dette er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknuter i bekkenet.

Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Vanligvis fjernes ikke eggstokkene.

Under operasjonen blir det lagt inn et tynt kateter i urinblæren. Det blir liggende der i et par dager. Årsaken er at det kan være vanskelig å tisse i begynnelsen fordi blæremuskulaturen er svekket etter operasjonen. Som oftest vil dette raskt normalisere seg, men hos noen få blir disse problemene varige.

Det kan bli aktuelt med strålebehandling i etterkant av et kirurgisk inngrep, avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette et par uker etter operasjonen.

Fertilitetsbevarende kirurgi

Fertilitetsbevarende kirurgi er en operasjon som gjør at du etter behandlingen fortsatt kan få barn. Dette er en operasjon som kan tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn 2 cm og begrenset til livmorhalsen. 

Først fjernes lymfeknutene i bekkenet med en kikkhullsoperasjon (laparoscopi). Deretter fjernes det meste av livmorhalsen via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen.

Ved eventuell graviditet senere, må barnet forløses med keisersnitt. Hensikten med denne operasjonen er å bevare evnen til å føde barn, men metoden medfører en vesentlig økning av risikoen for for tidlig fødsel.

Cellegift og strålebehandling

Cellegift kan krympe en stor svulst slik at den kan opereres vekk.

Der svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen er strålebehandling, ofte i kombinasjon med cellegift, den vanligste behandlingsformen. Cellegift samtidig med strålebehandling øker effekten av strålebehandlingen.

Cellegift gis én dag per uke under strålebehandlingen. Strålebehandling ødelegger kreftceller uten å påvirke friske celler i for stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden.

I enkelte tilfeller vil en kombinasjon av operasjon og strålebehandling være det mest effektive.

Bivirkninger

Du kan oppleve å få en del bivirkninger underveis i behandlingen. Hos de fleste vil huden bli rød i det bestrålte området. Noen vil se solbrente ut og huden kan bli sår. For å begrense plagene er det viktig å ha god hygiene og følge de anbefalinger du får av helsepersonell for å begrense plagene det måtte medføre. Likeledes er det viktig å unngå soling på området som er bestrålt det første året etter behandlingen. Området må dekkes til eller du må bruke solkrem med høy faktor.

Også bivirkninger som tretthet, kvalme, diaré og luftsmerter kan oppstå under behandlingen.

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for livmorhalskreft

2 kliniske studier er åpne for rekruttering i Norge

Mer fra Oslo universitetssykehus

Etter behandling

Etter behandlingen er det vanlig å bli fulgt opp med kontroller:

  • første to år: kontroll hver 3. måned
  • fra tre til og med fem år: kontroll hver 6. måned
  • etter fem år: kontroll årlig

Senskader

Etter strålebehandling mot bekkenområdet vil yngre kvinner komme i en kunstig fremstilt overgangsalder. Stråling mot eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Denne situasjonen kan oppleves som psykisk belastende, selv om hormonbehandling kan hjelpe på de fysiske plagene.

Samliv og seksualitet

Tørrhet, lite elastisitet i skjeden og sammenvoksninger er faktorer som ofte fører til problemer i forbindelse med seksuell aktivitet. Du kan oppleve manglende lyst og interesse på grunn av plagene du blir påført i forbindelse med behandlingen. Ved strålebehandling blir skjeden mindre følsom og trangere, og samleie kan gi smerter og småblødninger. Ved operasjon vil skjeden være kortere, og det kan også gi smerter ved samleie.

Det er derfor viktig å snakke om samliv og seksualitet, gjerne før du blir utskrevet fra sykehuset. En eventuell partner bør også være inkludert i informasjon om temaet. Du vil få utlevert dilatator (en glasstav) ved utskrivelse. Den bør du bruke dersom ikke du gjenopptar samlivet de første månedene etter endt strålebehandling. Dette for å hindre sammenvoksningene i skjeden.

Dersom du skulle ha problemer som virker vanskelig å løse, kan det være godt å snakke med en sexolog. Flere sykepleiere har også dette som sitt spesialområde.

Problemer med mage og tarm

Noen opplever problemer med mage og tarm i form av diaré, knipsmerter og matintoleranse. Noen får også urinveisplager. Disse plagene kan vare i lang tid. I slike situasjoner er det viktig å snakke med en lege og klinisk ernæringsfysiolog for å få råd om hva du bør gjøre.

Lymfødem

Hos kvinner som har fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan noen oppleve å få hevelse i ett eller begge beina. Hevelsen kalles lymfødem. Legen din kan henvise til fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

Andre senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Fatigue etter kreft

Fatigue er en følelse av å være unormalt trøtt og er noe mange kreftpasienter opplever i større eller mindre grad.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 316 kvinner livmorhalskreft.

Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 45 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 81 % av kvinnene som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages tidlig er det over 90% som er i live etter 5 år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Denne artikkelen vart kopiert frå helsenorge.no 14.10.19. Teksta kan ha vorte oppdatert på helsenorge.no

Comments are closed.