Take a fresh look at your lifestyle.

Eggstokkreft – symptomer og behandling

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

Hvert år får rundt 500 norske kvinner kreft i eggstokkene (ovariekreft). Sykdommen oppdages ofte sent på grunn av få symptomer.

Symptomer på eggstokkreft

Symptomene er

  • ukarakteristiske mageplager
  • trykk, full mage og voksende mageområde (bukomfang)
  • endret avførings- eller vannlatingsmøster
  • redusert allmenntilstand
  • blødning fra skjeden
  • kortpustethet
  • akutte smerter

Ukarakteristiske mageplager,som for eksempel kvalme og magesmerter, opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken).

Trykk, full mage og voksende mageområde kan du føle på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten.

Endret avførings- eller vannlatingsmønster kan du få hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen. Dette kan gi plager som blant annet diaré, forstoppelse eller hyppig vannlating.

Redusert allmenntilstand som slapphet og trøtthet, lite appetitt og vekttap eller vektøkning er også vanlige symptomer hos pasienter med eggstokkreft.

Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster (blæreformet hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevsvæske og kjertelsektret) dreier seg rundt.

Symptomene som er nevnt her kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Årsaker til og forebygging av eggstokkreft

​Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for eggstokkreft minskes:

  • Vær røykfri.
  • Unngå å komme i kontakt med asbest.
  • Hold en sunn kroppsvekkt, unngå overvekt og fedme.
  • P-piller har beskyttende effekt.
  • Bruk østrogener etter overgangsalderen. Risikoen er lavere dersom du tar en kombinasjon av østrogen og progesteron.

Andre faktorer som kan gi økt risiko for eggstokkreft:

  • Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel.
  • Tidlig menstruasjon og/eller sen overgangsalder gir økt risiko. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning.
  • Noen vitenskapelige studier viser at enkelte typer endometriose (samme vev som er inne i livmorslimhinnen) er utenfor livmoren, som for eksempel i eggstokkene og egglederne. Dette kan gi lett forhøyet sjanse for å få denne type kreft.
  • Det kan se ut til at høye kvinner har større mulighet for å få sykdommen enn lave. Sammenhengen synes å være sterkest hos kvinner før overgangsalderen.
  • Strålebehandling for tidligere kreft. Kvinner som tidligere har hatt brystkreft har høyere risiko.

​Arv og g​​​​​enetikk

Mellom 5 og 15 prosent av alle tilfeller skyldes arv. Det er feil på genene i BRCA1 og BRCA2, de samme genene som gir økt risiko for brystkreft. Kvinner med en mor eller søster med eggstokkreft har tre ganger høyere risiko enn andre kvinner. Snakk med legen din om genetisk veiledning dersom du er bekymret.

Undersøkelse og diagnose ved eggstokkreft

Ved mistanke om kreft i eggstokkene er legens første oppgave å få god informasjon om pasientens sykehistorie.​

De vanligste undersøkelsene er:

  • gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen.
  • blodprøver: CA125 og HE4 (tumormarkører for eggstokkreft) og CEA (tumormarkør for tarmkreft). Ved eggstokksvulst hos yngre kvinner kan det også være aktuelt å ta andre blodprøver i tillegg. 
  • CT-undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet. Dette gir informasjon om sykdommens utbredelse. 
  • vevsprøve eller celleprøve av svulstvev ved utbredt sykdom. 
  • eventuelt tapping av væskeansamling i bukhulen eller væske i lungesekken, for undersøkelse av cellene og stadieinndeling. 

For å utelukke mage-tarm kreft ved høy CEA, gjøres eventuelt en kolosko​pi (en bøyelig slange med kikkert føres inn i tarmen).Ved denne undersøkelsen kan det også tas for eksempel vevsprøve.​

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for eggstokkreft

Pakkeforløp for eggstokkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for eggstokkreft (helsedirektoratet.no)

Pakkeforløp for kreftVed mistanke om kreft vil legen henvise deg til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.

Behandling av eggstokkreft

​Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten. ​

De vanligste behandlingsformene er kirurgi​ og cellegiftStrålebehandling brukes sjeldent i behandling av eggstokkreft.

Kirurgi 

Den vanligste behandlingsformen ved denne kreftformen er kirurgi. Formålet er å fjerne alt tumorvev og oppnå en nøyaktig stadiebestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. 

Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er aktuelt samt eventuelle metastaser. Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn, kan det være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risikoen for tilbakefall må da være lav og svulsten begrenset til en eggstokk.

Cellegift

De fleste kvinner med eggstokkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjon, for å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom. Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon. Man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. Denne behandlingsformen er også aktuell ved redusert allmenntilstand, spredning eller hvis svulsten ikke lar seg operere i det hele tatt.  ​

Strålebehandling

Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft, som for eksempel ved smerter, spredning til hjernen eller ved andre plagsomme symptomer. ​

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for eggstokkreft4 kliniske studier er åpne for rekruttering i Norge

Kliniske studier for egglederkreft1 klinisk studie er åpen for rekruttering i Norge

Etter behandling

Fordi det er en viss risiko for at sykdommen kan komme tilbake, skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er blant annet å påvise tilbakefall, symptomlindring samt å kartlegge og behandle seneffekter/bivirkninger etter behandling.​

Det anbefales kontroller hver tredje til sjette måned i to år. Deretter hver sjette måned i totalt fem år. Kontrollene skal tilpasses den enkelte avhengig av type kreft, risiko for tilbakefall, alder og allmenntilstand.

Senskader

Etter kreftsykdom og behandling kan du oppleve senskader som fører til at livet endrer seg mentalt så vel som fysisk. Hverdagen etter behandling av eggstokkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan du hadde det før du ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling du har fått.

En ny situasjon, og at du kanskje ikke kommer tilbake til ditt «gamle jeg», kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært gjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes.

De vanligste senskadene er:

Trøtthet og utmattelse (fatigue)

Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne og arbeidsliv​, familie og seksualliv. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatigue er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker.

Tidlig overgangsalder/seksualitet

Hos kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene blir fjernet bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører, og kroppen kommer i overgangsalderen.

Mange kvinner får derfor plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Hormonbehandling kan lindre disse plagene, og lysten til samliv kan komme tilbake.

Du skal huske at selv om seksuallysten kan bli mindre​, kan du likevel ha behov for nærhet og ømhet. Det er viktig å snakke om problemer med seksuallivet med partneren din. For noen kan det være til hjelp å snakke med lege, få sexologisk rådgiving eller terapi.

Alle mennesker har en seksualitet. Selv om du ikke har noen partner, har du antagelig tanker og spørsmål omkring temaet som du kan ta opp med sykehuspersonalet.

Nerveskade (polyneuropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling.

Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.​

Noen kan ha effekt av medisiner som primært gis for behandling av epilepsi eller depresjon. For noen kan det også være til hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du bør snakke med legen din, hvis du opplever å få slike symptomer. 

Lymfødem

Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) ​i ett eller begge bena ved operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, eller ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem.

Rehabilitering

Rehabiliter​ing er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 520 kvinner eggstokkreft. Risikoen stiger inntil sekstiårsalderen, men også unge kvinner og barn kan få den. Tallene er hentet fra Kreftregisteret. 

Fem år etter at pasienten fikk diagnosen, er det nå 48,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Mer fra Kreftforeningen

Denne artikkelen vart kopiert frå helsenorge.no 01.10.19. Teksta kan ha vorte oppdatert på helsenorge.no

Comments are closed.