Take a fresh look at your lifestyle.

Premenstruelt syndrom (PMS)

Mange kvinner føler seg oppblåst eller anspent i ukene før menstruasjonen. For noen kvinner er det bare en irritasjonskilde, for andre oppleves dette som en stor plage. Behandling og livsstilsendring kan hjelpe.

Premenstruelt syndrom ( PMS) er plager som kan komme en til to uker før menstruasjonen. Plagene avtar så snart menstruasjonen begynner og går over i løpet av blødningsperioden. Vi vet ikke nøyaktig hva som forårsaker PMS, men en forklaring er at økning og fall i hormonkonsentrasjoner i løpet av menstruasjonssyklusen kan påvirke nevrotransmittere i hjernen. Nevrotransmittere er kjemiske forbindelser som overfører en nerveimpuls fra en nervecelle til en annen.

Ingen vet imidlertid hvorfor noen kvinner blir hardere rammet av PMS enn andre, men mange med PMS-symptomer forteller at mødrene deres hadde de samme plagene. Det kan bety at tilstanden er arvelig.

Symptomer på premenstruelt syndrom

Vanlige fysiske symptomer på PMS er oppblåst mage, ømme bryster og hodepine. Noen føler seg   slitne, anspente og irritable. Man kan gråte for små bagateller, glemme ting og bli mer sulten. Det kan være vanskelig å konsentrere seg på jobben, og man kan bli sint og oppfarende for småting. Dersom du skriver ned plagene dine i en dagbok, vil du lett se om dette er knyttet til menstruasjonen. 

Denne registreringen over noen måneder kan være et godt utgangspunkt for samtale med legen.​

Behandling av premenstruelt syndrom

P-piller kan hjelpe mot oppblåsthet og ømme bryster. Denne behandlingen er særlig aktuell dersom du også trenger prevensjon. P-pillen har vært brukt i mer enn 40 år og er generelt veldig trygg å bruke. Men det innebærer en liten risiko, for eksempel økt fare for blodpropp (dyp venetrombose) i beina. Snakk med legen din om p-pillen er et aktuelt valg.
Er plagene mest psykisk, kan du prøve antidepressiva (SSRI), enten hele tiden eller i en eller to uker før menstruasjon. Disse blir oftere brukt hvis du har ​moderat til alvorlig PMS. SSRIer kan ha bivirkninger som du bør diskutere med legen din, og noen ganger må du prøve flere før du finner den som passer best. De vanligste er fluoksetin, sertralin, paroksetin og citalopram.

Noen har nytte av samtaleterapi som heter kognitiv atferdsterapi. Terapien hjelper med å håndtere symptomene bedre. Det finnes imidlertid lite dokumentasjon på at dette virker.​

Selvhjelp

Noen kvinner opplever at trening og avslapning hjelper. Du kan prøve svømming, turgåing eller mer intens trening som løping for å finne ut hva som hjelper deg.

Avslapning kan være så enkelt som å ta seg tid til å lese en bok eller lytte til musikk.  Men du kan også ta undervisning i avslapningsteknikker, yoga eller meditasjon. Det finnes noe dokumentasjon på at avspenningsteknikker kan hjelpe kvinner med premenstruelt syndrom. Noen kvinner prøver kosttilskudd som nattlysolje. Men det er ikke mye god forskning på nattlysolje, og den forskningen vi har tyder på at det ikke hjelper.

Det finnes noen bevis som tyder på at kalsiumtilskudd kan hjelpe mot ømme bryster, hodepine og magekramper.

Så aktiv må du være

Det er ikke nødvendig å trene hardt for å få bedre helse. Her kan du se hvor mye aktivitet som er anbefalt for deg og hva du kan gjøre for å nå målet.

Blir jeg bra?

Det er viktig å vite at behandling kan ta tid for å virke. Du må kanskje vente flere måneder før symptomene viser stor bedring.​Noen kvinner opplever at PMS kommer og går. De fleste vil merke svingningene helt til ​menstruasjonen opphører i overgangsalderen.

Denne artikkelen vart kopiert frå helsenorge.no 18.09.19. Teksta kan ha vorte oppdatert på helsenorge.no

Comments are closed.