Take a fresh look at your lifestyle.

Menières sykdom er en sykdom i det indre øret, som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer

Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder. Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Anfallene blir i de fleste tilfeller svakere og sjeldnere med tiden.

Symptomer ved Menières sykdom

De vanligste symptomene ved Menières sykdom er

  • kraftige svimmelhetsanfall som varer i minst 20 minutter
  • hørselstap
  • øresus (tinnitus)
  • trykkfølelse i øret

Du får en kraftig følelse av at alt roterer. Dette kalles karusellsvimmelhet eller rotatorisk vertigo. Svimmelhetsanfallet er ofte ledsaget av kvalme, brekninger og betydelig ustøhet. Omkring halvparten av beskriver i tillegg en følelse av tetthet (dottfornemmelse) eller trykk i øret. 

Mange blir også ømfintlige overfor lyder (lydskyhet). Anfallet varer fra 20 minutter til flere timer, men sjelden mer enn 12 timer.

Hva forårsaker Menières sykdom?

Menières sykdom er en kronisk sykdom i labyrinten i det indre øret. Økt væskemengde i labyrinten fører til at den spiles ut omtrent som en ballong. Dette skader de fine sanseorganene for hørsel og balanse.

Hva som forårsaker væskeansamlingen er i de fleste tilfeller ukjent. En sjelden gang kan det være arvelig. Noen ganger kan det skyldes annen sykdom i eller skade av øret.

Menières sykdom starter oftest i voksen alder og er uvanlig hos barn. Kvinner rammes omtrent like hyppig som menn.

Man regner med at omtrent én av tusen har Menières sykdom.

Undersøkelse og diagnose

Hvis du opplever anfall av svimmelhet ledsaget av hørselstap, øresus og trykkfølelse i øret, bør du undersøkes for Menières sykdom. Fastlegen din kan henvise deg til utredning hos øre-nese-halsspesialist, for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Det er viktig at du gir legen en grundig beskrivelse av svimmelhetsanfallene. Hvis det er mistanke om at du har Menières sykdom, bør du derfor føre en anfallslogg for å registrere hyppighet og grad av symptomer.

Sykdommen gir et karakteristisk hørselstap, både i forbindelse med anfall og ved langvarig sykdom. Høreprøve kan bekrefte dette.

Det er vanlig at eventuelle andre årsaker til symptomene utelukkes ved hjelp av relevante undersøkelser.

Behandling ved Menières sykdom

​De aller fleste kan bli behandlet utenfor sykehus. Ved langvarige og uttalte plager, kan noen ha nytte av medisinsk og kirurgisk behandling. Behandlingen ved Menières sykdom går ut på å lindre symptomene ved anfall, forebygge nye anfall og behandle medfølgende problemer som hørselstap eller redusert balanse.

Medisinsk behandling

Bruk av vanndrivende medikamenter og redusert inntak av salt kan i noen tilfeller hjelpe på symptomene. Andre behandlingsformer er mer usikre og omdiskutert (for eksempel Betaserc).

Kirurgisk behandling

Et ventilasjonsrør (også kalt dren) kan opereres inn i ørets trommehinne for å endre trykkforhold og luft-sammensetningen i mellomøret. Dette vil i noen tilfeller dempe symptomene.

En sjelden gang vil man på grunn av langvarige plager med kraftige svimmelhetsanfall vurdere annen kirurgisk behandling. Det foreligger her flere muligheter, men det vanligste er såkalt medikamentell labyrintdestruksjon, der balanseorganet ødelegges gjennom innsprøyting av gentamycin i mellomøret. 

Denne behandlingen fører i de fleste tilfellene til at anfallene opphører eller blir betydelig svakere. Du må imidlertid påregne en forbigående økning i svimmelheten med behov for balansetrening, og det er også en risiko for at hørselen på øret kan bli dårligere etter denne behandlingen.

Sykdomsforløpet

Menières sykdom er kronisk. Det betyr at funksjonen i øret reduseres over tid, selv om de fleste fungerer bra til tross for sykdommen.

De første symptomene kan være svimmelhetsanfall, hørselssymptomer eller begge deler. Til å begynne med vil hørselssymptomene kunne variere mye. I perioder kan det føles som om hørselen er helt borte, andre ganger kan hørselen føles nesten normal. Senere blir hørselssymptomene mer konstante, selv om øret sjelden blir helt døvt.

Svimmelhetsanfallene vil oftest bli mildere over tid. Noen kan imidlertid ha nokså uttalte og langvarige plager, og da er det vanligvis svimmelhetsanfallene som er hovedproblemet.

Å leve med Menières sykdom

Et regelmessig liv med nok søvn, fysisk mosjon og uten for mye stress regnes som gunstig for å forebygge anfall. Fysisk aktivitet mellom anfallene er viktig for å trene balansen. Turgåing er en god måte å gjøre dette på.

Orienter gjerne familie, venner, arbeidsgiver og kollegaer om sykdommen. Åpenheten kan gjøre det lettere for andre å ta hensyn.

Dersom du begynner å unngå sosiale situasjoner, mest holder deg hjemme eller livet føles håpløst i lenger perioder, er det viktig at du tar kontakt med din fastlege for å få hjelp. Det finnes profesjonell hjelp å få i hele landet.

Noen kan oppleve serier av anfall kort tid etter hverandre. Heldigvis er slike anfallsserier forbigående, og etter anfallene vil du ofte ha en lengre stabil periode med lite anfall.

Denne artikkelen vart kopiert frå helsenorge.no 15.07.2019. Teksta kan ha vorte oppdatert på helsenorge.no

Comments are closed.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Accept Read More