Take a fresh look at your lifestyle.

Mer bruk av biometri i utlendingssaker

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om regelendringer som innebærer mer bruk av biometri – det vil si fingeravtrykk og foto med ansiktsgjenkjenningsteknologi – i utlendingssaker.

Høringsbrev om utvidet bruk av biometri i utlendingssaker

De foreslåtte tiltakene vil bidra til å avsløre og forebygge ID-juks, motvirke ulovlig opphold og bidra til bekjempelse av ID- og arbeidslivskriminalitet. Samtidig bidrar de til at utlendinger lettere kan dokumentere sin identitet i ulike sammenhenger.  

– Mens vi i dag hovedsakelig tar fingeravtrykk av dem som søker asyl, skal vi nå ta fingeravtrykk av alle som søker oppholdstillatelse, uansett grunnlag. Vi vil også lagre fingeravtrykkene i inntil 20 år, som er vesentlig lenger enn i dag, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr.

Forslagene innebærer blant annet at det skal tas fingeravtrykk, i tillegg til ansiktsfoto, i alle utlendingssaker utenom EØS-regelverket. I dag gjelder dette bare noen sakstyper. Fingeravtrykkene skal kontrolleres mot tidligere registrert biometri for å sikre utlendingen ikke er registrert med en annen identitet tidligere.

Politiet skal også kunne søke i registrert biometri ved grensekontroll og innenlands utlendingskontroll, slik at identiteten kan undersøkes «på stedet» i større grad enn i dag.  

– Biometri er et svært viktig verktøy i utlendingsforvaltningen, det låser en identitet og sikrer dermed at ingen kan opptre med flere identiteter, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr.

Det foreslås videre at registrerte fingeravtrykk skal lagres vesentlig lenger enn etter gjeldende regelverk. Erfaring viser at ID-juks ofte forekommer, eller oppdages, mange år etter at en utlendingssak først ble behandlet. Langvarig lagring vil bidra til oppklaring og forebygging av slike tilfeller. Etter forslaget skal fingeravtrykk som hovedregel beholdes i 20 år. Når en utlending er varig utvist, vil lagringen som regel være permanent. Når en tidligere utlending blir norsk statsborger, slettes fingeravtrykk ved utstedelse av norsk pass.

Det foreslås også endringer i statsborgerlovgivningen, slik at det blir adgang til å ta ansiktsfoto og fingeravtrykk ved søknad om statsborgerskap, for sammenligningssøk mot utlendingsregisteret. Fingeravtrykk, men ikke ansiktsfoto, skal i disse sakene slettes så snart det er avkreftet at utlendingen er registrert med en annen identitet.

I tillegg til å styrke utlendingskontrollen, legger endringsforslagene til rette for koordinering med parallelle prosesser om modernisering av folkeregisteret og innføring av nasjonalt ID-kort.

Regjeringen.no

Comments are closed.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Accept Read More